enspråklighet
 |
Wikipedia på bokmål/riksmål: enspråklighet – leksikonoppføring |
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]enspråklighet m og f (bokmål), c (riksmål)
- Egenskapen å være språkdyktig i kun ett språk.
- Resultatet av å være enspråklig.
Antonymer
[rediger]Etymologi
[rediger]Av enspråklig + -het.
Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en enspråklighet | enspråkligheten | enspråkligheter | enspråklighetene | (bokmål/riksmål) |
| enspråklighet | enspråkligheta | enspråkligheter | enspråklighetene | (bokmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser
[rediger]egenskap
|
resultat
|