enspråklighet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk
Commons Wikipedia på bokmål/riksmål: enspråklighet – leksikonoppføring

Wikipedia

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

enspråklighet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. Egenskapen å være språkdyktig i kun ett språk.
  2. Resultatet av å være enspråklig.

Antonymer[rediger]

Etymologi[rediger]

Av enspråklig + -het.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en enspråklighet enspråkligheten enspråkligheter enspråklighetene (bokmål)
enspråklighet enspråkligheta enspråkligheter enspråklighetene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]