epidemi

Norsk

Substantiv

epidemi m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. sykdom som sprer seg raskt mellom mennesker og rammer mange i et lokalt område, over en begrenset tid
2. (overført) skadelig fenomen som sprer seg fort over en begrenset tid

Etymologi

Fra gammelgresk ἐπιδήμιος, fra ἐπί («på») + δῆμος («folk»)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein epidemi	epidemien	epidemiar	epidemiane	(nynorsk)
en epidemi	epidemien	epidemier	epidemiene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termer

• epidemiolog
• epidemiologi
• epidemisk

Se også

• pandemi
• farang
• epizooti

Oversettelser

sykdom som sprer seg fort

dansk: epidemi da(da) c engelsk: epidemy en(en) fransk: épidémie fr(fr) f nederlandsk: epidemie nl(nl) f

svensk: epidemi sv(sv) c spansk: epidemia es(es) f tysk: Epidemie de(de) f

skadelig fenomen

dansk: epidemi da(da) c

Referanser

• «epidemi» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «epidemi» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.

Dansk

Substantiv

epidemi c

1. epidemi

Etymologi

Fra gammelgresk ἐπιδήμιος, fra ἐπί («på») + δῆμος («folk»)

Referanser

• epidemi i online-utgaven av Den Danske Ordbog.

Svensk

Substantiv

epidemi c

1. epidemi

Etymologi

Fra gammelgresk ἐπιδήμιος, fra ἐπί («på») + δῆμος («folk»)

Referanser

• epidemi i Svenska Akademiens ordbok