epilog

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

epilog m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Etterord, et stykke tekst som kommer helt til slutt i en tekst, vanligvis for å danne en avslutning.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein epilog epilogen epilogar epilogane (nynorsk)
en epilog epilogen epiloger epilogene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Antonym[rediger]

Oversettelser[rediger]