ergerlig
Norsk[rediger]
Adjektiv[rediger]
ergerlig (bokmål/riksmål)
- irriterende
- Det var ergerlig å se bussen kjøre fra meg.
- irritert, sint
- Jeg ble så ergerlig da jeg så at jeg ikke rakk bussen.
Etymologi[rediger]
Fra tysk ärgerlich; ergre + -lig.
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
ergerlig | ergerlig | ergerlig | ergerlige | ergerlige | (bokmål/riksmål) |
Gradbøying (regelrett) | |||
---|---|---|---|
Positiv | Komparativ | Superlativ | |
ergerlig | ergerligere | ergerligst | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser[rediger]
irriterende
|
irritert
Referanser[rediger]
- «ergerlig» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «ergerlig» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.