erklæring

Norsk

Substantiv

erklæring m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. En offentlig eller formell uttalelse om noe.
   • Enhver har krav på alle de rettigheter og friheter som er nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art, f. eks. på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse eiendom, fødsel eller annet forhold. 
     – Menneskerettighetserklæringen, artikkel 2

   Han fikk en erklæring fra legen på at han var syk.

Etymologi

Fra erklære + -ing

Uttale

Lyd (Dialekt: Oslo)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en erklæring	erklæringen	erklæringer	erklæringene	(bokmål/riksmål)
erklæring	erklæringa	erklæringer	erklæringene	(bokmål/riksmål)
ei erklæring	erklæringa	erklæringar	erklæringane	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Synonymer

• kunngjøring
• attest
• fråsegn

Oversettelser

en offentlig eller formell uttalelse om noe

engelsk: declaration en(en)

svensk: deklaration sv(sv) c