erverve

Norsk

Verb

erverve (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. komme i besittelse av; overta

erverve eller erverve seg (refleksivt) (bokmål/riksmål)

1. få eller tilegne seg noe på grunnlag av en bestemt innsats; skaffe seg

Etymologi

Sammensatt av er- + verve. Fra tysk erwerben,

Uttale

Lyd (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å erverve, erverva	ervervar	erverva	har erverva	erverv, erverve, erverva	ervervande	ervervast	(nynorsk)
å erverve	erverver	erverva	har erverva	erverv	ervervende	erverves	(bokmål)
å erverve	erverver	ervervet	har ervervet	erverv	ervervende	erverves	(bokmål/riksmål)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

overta

dansk: erhverve da(da) engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: förvärva sv(sv) tysk: erwerben de(de)

skaffe seg

dansk: erhverve da(da) engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: förvärva sv(sv) tysk: erwerben de(de)

Referanser

• «erverve» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «erverve» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).