erverve

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

erverve (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. komme i besittelse av; overta

erverve eller erverve seg (refleksivt) (bokmål/riksmål)

  1. få eller tilegne seg noe på grunnlag av en bestemt innsats; skaffe seg

Etymologi[rediger]

Sammensatt av er- + verve. Fra tysk erwerben,

Uttale[rediger]

Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å erverve, erverva ervervar erverva har erverva erverv, erverve, erverva ervervande ervervast (nynorsk)


å erverve erverver erverva har erverva erverv ervervende erverves (bokmål)


å erverve erverver ervervet har ervervet erverv ervervende erverves (bokmål/riksmål)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]