ettermiddag
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
ettermiddag m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (tidsregning) Den delen av dagen som varer fra middag til kveld.
- En ettermiddag drog vi på tur.
- Ettermiddagen var fin.
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein ettermiddag | ettermiddagen | ettermiddagar | ettermiddagane | (nynorsk) |
| en ettermiddag | ettermiddagen | ettermiddager | ettermiddagene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser[rediger]
Del av dagen fra middag til kveld
|