ettermiddag

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

ettermiddag m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (tidsregning) Den delen av dagen som varer fra middag til kveld.
    En ettermiddag drog vi på tur.
    Ettermiddagen var fin.

Etymologi[rediger]

etter + middag

Uttale[rediger]

Phonetik.svg Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein ettermiddag ettermiddagen ettermiddagar ettermiddagane (nynorsk)
en ettermiddag ettermiddagen ettermiddager ettermiddagene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]