fane

Norsk

Wikipedia

Substantiv

fane m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. et spesielt forseggjort tøystykke permanent festet til en stang, og som forekommer i ett, unikt eksemplar
2. utstikkende del av registerkort (til kartotek) og -ark (skilleark) o.l. for å gruppere innholdet (f.eks. alfabetisk)
   1. (edb) del av det grafiske brukergrensesnittet i bl.a. nettlesere som likner på fanene til registerkort og -ark

Uttale

Lyd (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei fane	fana	faner	fanene	(bokmål/nynorsk)
fane	fanen	faner	fanene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

forseggjort tøystykke

dansk: fane da(da) c

tysk: Fahne de(de) f

"utstikker"

engelsk: tab en(en)

tysk: Seitenreiter de(de) m, Reiter de(de) m

Referanser

• «fane» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «fane» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).