finnøying

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

finnøying m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (demonym) Person fra Finnøy i Rogaland.

Synonymer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein finnøying finnøyingen finnøyingar finnøyingane (nynorsk)
en finnøying finnøyingen finnøyinger finnøyingene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.