finnes

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

finnes (bokmål/riksmål)

  1. kunne bli funnet, eksistere, være
    Det finnes femten ulike sorter vinterfugler.
  2. være i en tilstand
    Jeg finnes ikke sulten.

Etymologi[rediger]

finne + -s. Av norrønt finnast < finna («finne»).

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å finnes finnes fantes har funnes (bokmål/riksmål)
å finnes fins fans har funnes (bokmål/riksmål)


Oversettelser[rediger]


Avledede termer[rediger]

Referanser og ytterligere informasjon[rediger]