finnmarking
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
finnmarking m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
Etymologi[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein finnmarking | finnmarkingen | finnmarkingar | finnmarkingane | (nynorsk) |
| en finnmarking | finnmarkingen | finnmarkinger | finnmarkingene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||