finnmarking

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

finnmarking m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (demonym) person fra Finnmark fylke i Norge

Etymologi[rediger]

Finnmark + -ing

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein finnmarking finnmarkingen finnmarkingar finnmarkingane (nynorsk)
en finnmarking finnmarkingen finnmarkinger finnmarkingene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.