fløyte
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
fløyte m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- (musikkinstrument) et blåseinstrument bestående av et hult rør og med hull eller ventiler langs røret som kan dekkes eller åpnes for å skape ulike toner.
- Ikke øl i en sådan stund. Giv mig fløjten. – Vildanden, andre akt (Hjalmar Ekdal), Henrik Ibsen
- Ikke øl i en sådan stund. Giv mig fløjten.
- Annen blåseinnretning som skaper lyd gjennom at en blåser gjennom et munnstykke og skaper lyd.
- Kampen er slutt. Dommeren blåser i sin fløyte og peker på klokken.
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei fløyte | fløyta | fløyter | fløytene | (bokmål/nynorsk) |
| fløyte | fløyten | fløyter | fløytene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Hyponymer[rediger]
Oversettelser[rediger]
musikkinstrument