flyktning

Norsk

Substantiv

flyktning m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. Person som har blitt tvunget til å flytte fra et område pga. frykt for eget liv eller helse.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein flyktning	flyktningen	flyktningar	flyktningane	(nynorsk)
en flyktning	flyktningen	flyktninger	flyktningene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Person som har blitt tvunget til å flytte fra et område

dansk: flygtning da(da) c engelsk: refugee en(en), fugitive en(en), exile en(en) fransk: réfugié fr(fr) m, fransk: réfugiée fr(fr) f, fransk: fugitif fr(fr) m, fugitive fr(fr) f, exilé fr(fr) m

svensk: flykting sv(sv) c tysk: Flüchtling de(de) m,

Referanser

• «flyktning» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «flyktning» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).