fnugg
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]fnugg n
- Noe veldig lite, oftest brukt om snø (snøfnugg).
- Hun fikk et fnugg i øyet.
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| fnugg | fnugget | fnugg | fnuggene | (bokmål/riksmål) |
| fnugg | fnugget | fnugg | fnugga | (bokmål) |
| eit fnugg | fnugget | fnugg | fnugga | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||