folk

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv 1[rediger]

folk n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. mennesker, menneskemengde. (bare flertall)
    Gid, her var der mye folk.
    Folk liker ikke å vaske plast.
  2. folkeslag
    Goterne var et folk som holdt til i store deler av nord-Europa under siste istid.
    Det var et av mange folk som forsvant etter folkevandringstida.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
folk folket folk folkene (bokmål/riksmål)
folk folket folk folka (bokmål)
eit folk folket folk folka (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Beslektede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Substantiv 2[rediger]

folk m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. navn på musikksjanger, folkemusikk
    Radioen spiller alt for lite folk.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ein/en) folk folken Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)

Oversettelser[rediger]