folk
Norsk[rediger]
Substantiv 1[rediger]
folk n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- mennesker, menneskemengde. (bare flertall)
- Gid, her var der mye folk.
- Folk liker ikke å vaske plast.
- folkeslag
- Goterne var et folk som holdt til i store deler av nord-Europa under siste istid.
- Det var et av mange folk som forsvant etter folkevandringstida.
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| folk | folket | folk | folkene | (bokmål/riksmål) |
| folk | folket | folk | folka | (bokmål) |
| eit folk | folket | folk | folka | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Beslektede termer[rediger]
Oversettelser[rediger]
menneskemengde
Substantiv 2[rediger]
folk m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- navn på musikksjanger, folkemusikk
- Radioen spiller alt for lite folk.
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| (ein/en) folk | folken | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) | |