forlengelse
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
forlengelse m (bokmål), c (riksmål)
- det å forlenges, bli lenger i form eller tid
- som følger av videre utvikling, som man kan se på videre eller mer generelt
Andre former[rediger]
- forlenging (nynorsk)
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| forlengelse | forlengelsen | forlengelser | forlengelsene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelse[rediger]
det å forlenges
|