fornøyelse

Norsk

Substantiv

fornøyelse m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. det å fornøye seg, det å ha det morsomt
   • Det hadde slett ingen fornøyelse av solskinnet, av fuglene eller de røde skyer som morgen og aften seilte hen over det. 
     – «Grantreet», H.C. Andersen

Etymologi

fornøye + -else

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein fornøyelse	fornøyelsen	fornøyelsar	fornøyelsane	(nynorsk)
fornøyelse	fornøyelsen	fornøyelser	fornøyelsene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• hugnad

Antonymer

• misfornøyelse (bokmål/riksmål)

Oversettelser

det å fornøye seg, ha det morsomt

engelsk: pleasure en(en) esperanto: plezuro eo(eo)

interlingua: placer ia(ia) svensk: belåtenhet sv(sv), tillfredsställelse sv(sv) tysk: Vergnügen de(de), tysk: Zufriedenheit de(de)