fornøyelse

Fra Wiktionary
Hopp til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

fornøyelse m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. det å fornøye seg, det å ha det morsomt
    • Det hadde slett ingen fornøyelse av solskinnet, av fuglene eller de røde skyer som morgen og aften seilte hen over det. 
      «Grantreet», H.C. Andersen

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein fornøyelse fornøyelsen fornøyelsar fornøyelsane (Nynorsk)
en fornøyelse fornøyelsen fornøyelser fornøyelsene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]