fornuftig

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

fornuftig (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. som det er fornuft i, har et praktisk eller logisk formål
    Det høres fornuftig ut.

Etymologi[rediger]

fornuft + -ig

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
fornuftig fornuftig fornuftig fornuftige fornuftige (bokmål/riksmål/nynorsk)
Gradbøying (mer/meir-mest)
Positiv Komparativ Superlativ
fornuftig meir fornuftig mest fornuftig (nynorsk)
fornuftig mer fornuftig mest fornuftig (bokmål/riksmål)

Avledede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]


Dansk[rediger]

Adjektiv[rediger]

fornuftig

  1. fornuftig

Etymologi[rediger]

fornuft + -ig