Hopp til innhold

fornuft

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

fornuft m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. evne til å tenke klart, bedømme situasjoner riktig og treffe kloke beslutninger

Etymologi[rediger]

Fra middelnedertysk vornuft

Uttale[rediger]

IPA: [fårnu´ft]

Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) fornuft fornufta Telles ikke (bokmål/nynorsk)
(en) fornuft fornuften Telles ikke (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]