fornuft
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]fornuft m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- evne til å tenke klart, bedømme situasjoner riktig og treffe kloke beslutninger
Etymologi
[rediger]Uttale
[rediger]IPA: [fårnu´ft]
Grammatikk
[rediger]Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(ei) fornuft | fornufta | Telles ikke | (bokmål/nynorsk) | |
(en) fornuft | fornuften | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
[rediger]dømmekraft
Referanser
[rediger]- «fornuft» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «fornuft» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.