forræder

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

forræder m (Bokmål), c (Riksmål)

  1. person som begår forræderi

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

Fra middelnedertysk vorreder, fra vor- + fra reder

Hyponymer[rediger]

renegat

Beslektede termer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en forræder forræderen forrædere forræderne (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]