forsete
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
forsete n (bokmål/riksmål/nynorsk)
Etymologi[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
forset | forsetet | forseter | forseta | (bokmål/riksmål) |
forset | forsetet | forseter | forsetene | (bokmål/riksmål) |
eit forset | forsetet | forset | forseta | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Antonymer[rediger]
Referanser[rediger]
- «forsete» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «forsete» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.