forsete
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]forsete n (bokmål/riksmål/nynorsk)
Etymologi
[rediger]Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| forset | forsetet | forseter | forseta | (bokmål/riksmål) |
| forset | forsetet | forseter | forsetene | (bokmål/riksmål) |
| eit forset | forsetet | forset | forseta | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Antonymer
[rediger]Referanser
[rediger]- «forsete» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «forsete» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.