forsete

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

forsete n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. sete som befinner seg foran i et kjøretøy

Etymologi[rediger]

Av for + sete.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
forset forsetet forseter forseta (bokmål/riksmål)
forset forsetet forseter forsetene (bokmål/riksmål)
eit forset forsetet forset forseta (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Antonymer[rediger]

Referanser[rediger]