fotgangar

Norsk

Substantiv

fotgangar m (nynorsk)

1. en som går til fots i trafikken

Andre former

• fotgjenger (bokmål)
• fotgjengar (nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein fotgangar	fotgangaren	fotgangarar	fotgangarane	(nynorsk)
en fotgangar	fotgangaren	fotgangarer	fotgangarene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Beslektede termer

• gå

Oversettelser

person som går til fots på gate eller vei

dansk: fodgænger da(da) c engelsk: pedestrian en(en)

svensk: fotgängare sv(sv) c tysk: Fußgänger de(de) m