Hopp til innhold

fremmed

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

fremmed (bokmål/riksmål)

  1. som ikke er kjent
  2. utenlandsk

Etymologi[rediger]

Fra middelnedertysk vremede («som er borte», «fjernet fra»), fra gammelsaksisk fremithi. Kognat med dansk fremmed, tysk fremd, nederlandsk vreemd, skotsk frempt, fremmit og gammelengelsk fremede

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
fremmed fremmed fremmed fremmede fremmede (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]



Dansk[rediger]

Adjektiv[rediger]

fremmed

  1. fremmed