fremmed

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

fremmed (bokmål/riksmål)

  1. som ikke er kjent
  2. utenlandsk

Etymologi[rediger]

Fra middelnedertysk vremede («som er borte», «fjernet fra»), fra gammelsaksisk fremithi. Kognat med dansk fremmed, tysk fremd, nederlandsk vreemd, skotsk frempt, fremmit og gammelengelsk fremede

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
fremmed fremmed fremmed fremmede fremmede (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]



Dansk[rediger]

Adjektiv[rediger]

fremmed

  1. fremmed