frukt

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

Frukt (2) i bolle

frukt m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. (botanikk) frøhus utvikla frå befrukta fruktblad hjå blomsterplanter
    Nøtter og kapsler er tørre frukter.
    Blåbær og plommer er saftige frukter.
  2. (dagligdags) etande, saftig og kjøtrik frukt som har ein viss storleik
    Det finst mange ulike frukter.
  3. uspesifisert mengd av frukter
    Husk å kjøpe frukt i butikken.
  4. verknad, godt resultat
    Dei har hausta fruktene av arbeidet sitt.
    Alt strevet bar frukt til slutt.

Avledede termer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei frukt frukta frukter fruktene (bokmål/nynorsk)
en frukt frukten frukter fruktene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)