frykt

Wikipedia på bokmål/riksmål: frykt – leksikonoppføring

Wikipedia

Norsk

Substantiv

frykt m (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. følelse som man kjenner ved trussel eller risiko, både ekte og innbilt.

Etymologi

Fra nedertysk

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(ein/en) frykt	frykten	Telles ikke		(bokmål/riksmål)
(ei) frykt	frykta	Telles ikke		(nynorsk)

Synonymer

• redsel

Hyponymer

age, vannskrekk

Beslektede termer

• frykte, fryktet

Avledede termer

• fryktløs

Oversettelser

følelse som man kjenner ved trussel eller risiko, både ekte og innbilt

dansk: frygt da(da) c engelsk: fear en(en) fransk: peur fr(fr) f esperanto: timo eo(eo)

interlingua: timor ia(ia) spansk: miedo es(es) m, temor es(es) m svensk: fruktan sv(sv) c tysk: Angst de(de) f, Furcht de(de) f