fuge-e

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

fuge-e m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. tilfelle av bokstaven e der den er brukt til å fuge sammen ord i en sammensetning, som f.eks. i juletre og i barnevern

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein fuge-e fuge-e-en fuge-e-ar fuge-e-ane (nynorsk)
fuge-e fuge-e-en fuge-e-er fuge-e-ene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Se også[rediger]

Oversettelser[rediger]


Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

fuge-e n

  1. fuge-e