fusentast

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

fusentast m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. en brå, pågående, dumdristig person.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein fusentast fusentasten fusentastar fusentastane (nynorsk)
en fusentast fusentasten fusentaster fusentastene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Eksempel[rediger]

  • Han var en ordentlig fusentast.

Synonymer[rediger]

brushode, himmelstormer, hissigpropp

Utbredning[rediger]

Etymologi[rediger]

Trolig en sammensmelting av fus (ivrig, lysten av norrønt: fùss, som betydde brå, framfus, pågående, dumdristig) og fantast (fra gresk).

Beslektede termer[rediger]

framfus