genom

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

genom n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (genetikk) Hele den arvemessige informasjonen i genene til en organisme som er kodet inn i denne organismens DNA, typisk uttrykt i basepar-nummer.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
genom genomet genom genomene (bokmål/riksmål)
genom genomet genom genoma (bokmål)
eit genom genomet genom genoma (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.


Oversettelser[rediger]

Etymologi[rediger]

Fra tysk Genom; gen + -om

Svensk[rediger]

Preposisjon[rediger]

genom

  1. gjennom