gjemme

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

gjemme n (bokmål/riksmål)

  1. et sted hvor man oppbevarer noe man ønsker å ha for seg selv, et skjulested.
    • Kongens Træk i Hjertets Gjemme // med Taarer har jeg balsamert 
      – «Paa Kong Carl Johans Begravelsesdag», 1844, Henrik Wergeland
    • Ut fra gjemmene sine i kjellere og klubbhus strømmer medlemmene i Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) ut på gater og streder og torv. 
      – «På tide med ris fra duskedamene», i Aftenposten 6. februar 2005, Unni Sunnanå

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

Fra norrønt geyma («ta vare på»). I slekt med svensk gömma.

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
gjemme gjemmet gjemmer gjemmene (bokmål/riksmål)
gjemme gjemmet gjemmer gjemma (bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

gjemme (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Å legge noe et sted hvor det vil bli vanskelig å finne eller umulig å se.

Andre former[rediger]

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett, med sammentrekning i preteritum og perfektum)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å gjemme gjemmer gjemte har gjemt gjem gjemmende gjemmes (bokmål/riksmål)

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]