gjemme

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

gjemme n (bokmål/riksmål)

  1. et sted hvor man oppbevarer noe man ønsker å ha for seg selv, et skjulested.
    • Kongens Træk i Hjertets Gjemme // med Taarer har jeg balsamert 
      – «Paa Kong Carl Johans Begravelsesdag», 1844, Henrik Wergeland
    • Ut fra gjemmene sine i kjellere og klubbhus strømmer medlemmene i Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) ut på gater og streder og torv. 
      – «På tide med ris fra duskedamene», i Aftenposten 6. februar 2005, Unni Sunnanå

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

Fra norrønt geyma («ta vare på»). I slekt med svensk gömma.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
gjemme gjemmet gjemmer gjemmene (bokmål/riksmål)
gjemme gjemmet gjemmer gjemma (bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

gjemme (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Å legge noe et sted hvor det vil bli vanskelig å finne eller umulig å se.

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett, med sammentrekning i preteritum og perfektum)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å gjemme gjemmer gjemte har gjemt gjem gjemmende gjemmes (bokmål/riksmål)

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]