gjenfortelling

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

gjenfortelling m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. det å fortelle på nytt

Etymologi[rediger]

gjenfortelle + -ing

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) gjenfortelling gjenfortellinga Telles ikke (bokmål/nynorsk)
(en) gjenfortelling gjenfortellingen Telles ikke (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.