gladiator

Norsk

Wikipedia på bokmål: gladiator og Wikipedia på nynorsk: gladiator – leksikonoppføringer

Substantiv

gladiator m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (i antikkens Roma) profesjonell kriger/slåsskjemper som sloss mot hverandre, ville dyr og slaver, som underholding for det offentlige

Etymologi

Fra latin gladiātor, fra gladius («sverd»).

Uttale

IPA: [gladia:´tor]

Lyd (bokmål)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein gladiator	gladiatoren	gladiatorar	gladiatorane	(nynorsk)
en gladiator	gladiatoren	gladiatorer	gladiatorene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

profesjonell kriger som slåss for å underholde

dansk: gladiator da(da) engelsk: gladiator en(en) fransk: gladiateur fr(fr) m latin: gladiator la(la) m

nederlandsk: gladiator nl(nl) portugisisk: gladiador pt(pt) m spansk: gladiador es(es) m, bestiario es(es) m svensk: gladiator sv(sv) c

Referanser

• «gladiator» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «gladiator» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.

---

Dansk

Substantiv

gladiator c

1. gladiator

---

Engelsk

Substantiv

gladiator (flertall: gladiators)

1. gladiator

---

Latin

Substantiv

gladiator m

1. gladiator

---

Svensk

Substantiv

gladiator c

1. gladiator