gnistre

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

gnistre (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. sende ut gnister
  2. stråle, sende ut skarpt, klart lys
    • På slottet hadde de pyntet ordentlig opp. Vegger og gulv, som var av porselen, gnistret i skjæret fra de mange tusen gullampene. 
      – «Nattergalen», H.C. Andersen

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å gnistre, gnistra gnistrar gnistra har gnistra gnistr, gnistre, gnistra gnistrande gnistrast (nynorsk)


å gnistre gnistrer gnistra har gnistra gnistr gnistrende gnistres (bokmål)


å gnistre gnistrer gnistret har gnistret gnistr gnistrende gnistres (bokmål/riksmål)