gnistrende
Norsk[rediger]
Adjektiv[rediger]
gnistrende (bokmål/riksmål)
- som gnistrer
- Var det nå vinter, og snøen rundt omkring lå gnistrende hvit, så kom titt en hare springende og satte like over det lille tre, - oh, det var så ergerlig! – «Grantreet», H.C. Andersen
- Var det nå vinter, og snøen rundt omkring lå gnistrende hvit, så kom titt en hare springende og satte like over det lille tre, - oh, det var så ergerlig!
Andre former[rediger]
- gnistrande (nynorsk)
Etymologi[rediger]
Presens partisipp av gnistre
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| gnistrende | gnistrende | gnistrende | gnistrende | gnistrende | (bokmål/riksmål) |