granskning
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]granskning m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- det å granske, finne ut av noe nøye
- Det ble satt i gang granskning av saken.
Etymologi
[rediger]Andre former
[rediger]- gransking (bokmål/riksmål/nynorsk).
Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en granskning | granskningen | granskninger | granskningene | (bokmål/riksmål) |
| granskning | granskninga | granskninger | granskningene | (bokmål/riksmål) |
| ei granskning | granskninga | granskningar | granskningane | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eigeform. | ||||
Synonymer
[rediger]etterforskning, undersøkelse, forskning