gudinne
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
gudinne m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- Kvinnelig guddom, særlig i mytologiske og religiøse tradisjoner med polyteistiske tradisjoner.
- Venus var gudinne for skjønnhet og kjærlighet i romersk mytologi.
Etymologi[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei gudinne | gudinna | gudinner | gudinnene | (bokmål/nynorsk) |
| gudinne | gudinnen | gudinner | gudinnene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||