guling
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
guling m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (demonym) person fra Gulen i Sogn og Fjordane
- (nedsettende) person fra Asia, særlig områdene i sørøst
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein guling | gulingen | gulingar | gulingane | (nynorsk) |
| en guling | gulingen | gulinger | gulingene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||