høylytt
Norsk
[rediger]Adjektiv
[rediger]høylytt (bokmål/riksmål)
- som kan høres tydelig
Andre former
[rediger]Etymologi
[rediger]Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| høylytt | høylytt | høylytt | høylytte | høylytte | (bokmål/riksmål) |
| Gradbøying (mer/meir-mest) | |||
|---|---|---|---|
| Positiv | Komparativ | Superlativ | |
| høylytt | mer høylytt | mest høylytt | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser
[rediger]Adverb
[rediger]høylytt (bokmål/riksmål)
- med høy lyd; på en høylytt (adj.) måte
Andre former
[rediger]Etymologi
[rediger]Oversettelser
[rediger]Referanser
[rediger]- «høylytt» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «høylytt» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.