høylytt

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

høylytt (bokmål/riksmål)

  1. som kan høres tydelig

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

høg + lytt

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
høylytt høylytt høylytt høylytte høylytte (bokmål/riksmål)
Gradbøying (mer/meir-mest)
Positiv Komparativ Superlativ
høylytt mer høylytt mest høylytt (bokmål/riksmål)


Oversettelser[rediger]

Adverb[rediger]

høylytt (bokmål/riksmål)

  1. med høy lyd; på en høylytt (adj.) måte

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

høg + lytt

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]