høytaler

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

høytaler m (bokmål), m (nynorsk)

  1. Apparat som forsterker et lydsignal, gjør lyden høyere.

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
høytaler høytaleren høytalere høytalerne (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]