hallingdøl

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

hallingdøl m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (demonym) person fra Hallingdal i Buskerud; halling

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein hallingdøl hallingdølen hallingdølar hallingdølane (nynorsk)
en hallingdøl hallingdølen hallingdøler hallingdølene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Etymologi[rediger]

halling + døl