halsstarrig

Norsk

Adjektiv

halsstarrig (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. stri
   • Gjennom århundrene hadde små grupper av nomader, nybrottsmenn og ortodokse munker halsstarrig klort seg fast i enkelte avsidesliggende bukter og dalsøkk og skapt et utkomme av det havet og den skrinne jorden kunne gi. 
     – Djevelens kobber, side x, 2015, Alf R. Jacobsen

Etymologi

Sammensatt av hals + starrig, fra tysk halsstarrig («stivhalset», «gjenstridig»)

Uttale

Lyd (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
halsstarrig	halsstarrig	halsstarrig	halsstarrige	halsstarrige	(bokmål/riksmål/nynorsk)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

stivsinnet

dansk: halsstarrig da(da) engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: halsstarrig nl(nl) russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: halsstarrig sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «halsstarrig» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «halsstarrig» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.