haltdaling
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
haltdaling m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (demonym) person fra Haltdalen i Sør-Trøndelag
Synonymer[rediger]
Uttale[rediger]
IPA: [ha`ltdaliŋ]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein haltdaling | haltdalingen | haltdalingar | haltdalingane | (nynorsk) |
| en haltdaling | haltdalingen | haltdalinger | haltdalingene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||