hareiding

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

hareiding m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (demonym) person fra Hareid i Møre og Romsdal
    Se også: Google hareiding (BøkerGrupperAkademiskNyhetsarkiv)

Synonymer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein hareiding hareidingen hareidingar hareidingane (nynorsk)
en hareiding hareidingen hareidinger hareidingene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.