hausing

Norsk

Substantiv

hausing m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (demonym) person fra Haus, en tidligere kommune i Hordaland, i dag en del av Bergen kommune.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein hausing	hausingen	hausingar	hausingane	(nynorsk)
en hausing	hausingen	hausinger	hausingene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.