havn

Norsk

Wikipedia på bokmål: havn og Wikipedia på nynorsk: hamn – leksikonoppføringer

Substantiv

Helsingborg havn

havn m og f (bokmål), c (riksmål)

1. naturlig eller kunstig beskyttelse for ankrede fartøy mot sjøen ved kysten
2. beite

Andre former

• hamn (bokmål/nynorsk)

Etymologi

Fra norrønt hǫfn («havn»)

Avledede termer

• lufthavn
• havnehage

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en havn	havnen	havner	havnene	(bokmål/riksmål)
havn	havna	havner	havnene	(bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

naturlig eller kunstig beskyttelse mot sjøen ved kysten, brukes for å legge til båter etc.

dansk: havn da(da) c engelsk: port en(en) c, harbour en(en) c. haven en(en) c esperanto: haveno eo(eo) fransk: port fr(fr) m færøysk: havn fo(fo) f interlingua: porto ia(ia) m

italiensk: porto it(it) m nederlandsk: haven nl(nl) m portugisisk: porto pt(pt) m spansk: puerto es(es) m svensk: hamn sv(sv) c tysk: Hafen de(de) m

Verb

havn (bokmål/riksmål)

1. bøyningsform av havne

---

Dansk

Substantiv

havn c

1. havn / hamn

---

Færøysk

Substantiv

havn f

1. havn / hamn

Etymologi

Fra norrønt hǫfn («havn»)

Uttale

• IPA: [haun]