hending

Norsk

Substantiv

hending m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. det at noe hender, skjer; noe som finner sted.

Andre former

• hendelse (bokmål/riksmål)

Etymologi

hende + -ing

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en hending	hendingen	hendinger	hendingene	(bokmål/riksmål)
hending	hendinga	hendinger	hendingene	(bokmål/riksmål)
ei hending	hendinga	hendingar	hendingane	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

det at noe hender

dansk: hændelse da(da) c engelsk: event en(en), occasion en(en)

svensk: händelse sv(sv) c