hente

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

hente (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Skaffe noe fra en lengre avstand, sørge for at noe/noen blir brakt fra et annet sted til stedet man snakker om.
    • Jeg henter katten hvis dere ikke holder opp
      Når katten kommer, skal det nok bli stopp.
       
      – «På låven sitter nissen», Margrethe Munthe
    Kan du hente en gaffel til meg?
    Jeg skal hente søstera mi på flyplassen senere i dag.

Etymologi[rediger]

Fra norrønt heimta («føre hjem»).

Homonymer[rediger]

Synonymer[rediger]

Avledede termer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å hente, henta hentar henta har henta hent, hente, henta hentande hentast (nynorsk)


å hente henter henta har henta hent hentende hentes (bokmål)


å hente henter hentet har hentet hent hentende hentes (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]



Dansk[rediger]

Verb[rediger]

hente

  1. hente

Synonymer[rediger]