hente

Norsk

Verb

hente (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Skaffe noe fra en lengre avstand, sørge for at noe/noen blir brakt fra et annet sted til stedet man snakker om.
   • Jeg henter katten hvis dere ikke holder opp
     Når katten kommer, skal det nok bli stopp. 
     – «På låven sitter nissen», Margrethe Munthe

   Kan du hente en gaffel til meg?

   Jeg skal hente søstera mi på flyplassen senere i dag.

Etymologi

Fra norrønt heimta («føre hjem»).

Homonymer

• hendte

Synonymer

• (arkaisk) avhente

Avledede termer

• innhente

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å hente, henta	hentar	henta	har henta	hent, hente, henta	hentande	hentast	(nynorsk)
å hente	henter	henta	har henta	hent	hentende	hentes	(bokmål)
å hente	henter	hentet	har hentet	hent	hentende	hentes	(bokmål/riksmål)

Oversettelser

skaffe noe fra lengre avstand

afrikaans: op haal af(af) engelsk: fetch en(en), pick up en(en) dansk: hente da(da)

nederlandsk: halen nl(nl), ophalen nl(nl) svensk: hämta sv(sv) tysk: holen de(de), abholen de(de)

Referanser

• «hente» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «hente» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

---

Dansk

Verb

hente

1. hente

Synonymer

• (arkaisk) afhente