Hopp til innhold

hente

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Verb

[rediger]

hente (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Skaffe noe fra en lengre avstand, sørge for at noe/noen blir brakt fra et annet sted til stedet man snakker om.
    • Jeg henter katten hvis dere ikke holder opp
      Når katten kommer, skal det nok bli stopp.
       
      – «På låven sitter nissen», Margrethe Munthe
    Kan du hente en gaffel til meg?
    Jeg skal hente søstera mi på flyplassen senere i dag.

Etymologi

[rediger]

Fra norrønt heimta («føre hjem»).

Homonymer

[rediger]

Synonymer

[rediger]

Avledede termer

[rediger]

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å hente, henta hentar henta har henta hent, hente, henta hentande hentast (nynorsk)


å hente henter henta har henta hent hentende hentes (bokmål)


å hente henter hentet har hentet hent hentende hentes (bokmål/riksmål)

Oversettelser

[rediger]

Referanser

[rediger]



Dansk

[rediger]

Verb

[rediger]

hente

  1. hente

Synonymer

[rediger]