innhente
Norsk[rediger]
Verb[rediger]
innhente (bokmål/riksmål/nynorsk)
- fremskaffe opplysninger om eller tillatelse til
- nå opp på siden av noen eller noe som befinner seg foran en selv
Etymologi[rediger]
Avledede termer[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å innhente, innhenta | innhentar | innhenta | har innhenta | innhent, innhente, innhenta | innhentande | innhentast | (nynorsk)
|
å innhente | innhenter | innhenta | har innhenta | innhent | innhentende | innhentes | (bokmål)
|
å innhente | innhenter | innhentet | har innhentet | innhent | innhentende | innhentes | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser[rediger]
skaffe seg, få inn
ta igjen
Referanser[rediger]
- «innhente» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «innhente» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).