innhente

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

innhente (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. fremskaffe opplysninger om eller tillatelse til
  2. nå opp på siden av noen eller noe som befinner seg foran en selv

Etymologi[rediger]

Sammensatt av inn- + hente.

Avledede termer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å innhente, innhenta innhentar innhenta har innhenta innhent, innhente, innhenta innhentande innhentast (nynorsk)


å innhente innhenter innhenta har innhenta innhent innhentende innhentes (bokmål)


å innhente innhenter innhentet har innhentet innhent innhentende innhentes (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]