hertug

Norsk

Wikipedia på bokmål: Hertug og Wikipedia på nynorsk: hertug – leksikonoppføringer

Substantiv

hertug m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. høyeste titulatur for en adelsmann

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en hertug	hertugen	hertuger	hertugene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

høyeste titulatur for en adelsmann

dansk: hertug da(da) c engelsk: duke en(en) fransk: duc fr(fr) m italiensk: duca it(it) m nederlandsk: hertog nl(nl) m

portugisisk: duque pt(pt) m spansk: duque es(es) m svensk: hertig sv(sv) c tysk: Herzog de(de) m

Referanser

• «hertug» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «hertug» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).