hobling

From Wiktionary
Jump to navigation Jump to search

Norsk[edit]

Substantiv[edit]

hobling m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (demonym) person fra Hobøl i Østfold

Grammatikk[edit]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein hobling hoblingen hoblingar hoblingane (nynorsk)
en hobling hoblingen hoblinger hoblingene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.