horn
- Se også: hörn
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
horn n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- det som eit dyr hev på hodet
- ei ku hev to horn
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| horn | hornet | horn | hornene | (bokmål/riksmål) |
| horn | hornet | horn | horna | (bokmål) |
| eit horn | hornet | horn | horna | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||